Kveler kreativitet ved møter
Finansavisen, 9.05.2012
ved Silje Sundt Kvadsheim
Dårlig møtekultur kveler bedriftens kreativitet, sier Erik Lerdahl, som nylig ble Norges første professor i kreativitet. Han tror norske
bedrifter kaster bort milliarder av kroner på uproduktive møter.
En gjenganger i stillingsannonser er bedrifter som søker etter «en kreativ og selvgående» person. Kreativ er også en yndet egenskap mange skriver opp på CV-en. Norske bedrifter hungrer altså etter kreative medarbeidere. Men Erik Lerdahl, som nylig ble Norges første professor i kreativitet, mener at det er mange av de samme bedriftene som dreper de ansattes kreativitet med en mengde dårlige møter.
Glemt fokus
– Bedriftskultur, og kanskje først og fremst møtekultur, er den største hindringen for kreativitet i norske bedrifter, sier Lerdahl. Han jobber blant annet med forbedring av møtekultur og møteledelse for norske organisasjoner og bedrifter, og skriver en større bok om emnet.
– Jeg mener at mens man i norsk næringsliv har hatt fokus på tradisjonell kunnskapsbygging har man glemt fokuset på kreativitetsbygging, systematisk utvikling av kreativ kompetanse.
Kreativitet trenger å gå fra å være et honnørord til et kompetanseord.
Bortkastet
– Hva er det i møtene som er så ille?
– Internasjonale studier har vist at over 50 prosent av møter som gjennomføres oppfattes som bortkastet. Det er også vist at mange ledere bruker opptil 70 prosent av tiden sin i møter, så møtekulturen er en vesentlig del av bedriftskulturen.
– Det mest vanlige problemet er at mange møter er preget av det man kan kalle møtelapskaus, nemlig at alle mulige emner tas opp i samme møte, slik at møtet blir et sammensurium av ulike temaer, uten retning og fokus. Så undrer man seg over at resultatet ikke smaker godt…
Mange møter er preget av det man kan kalle møtelapskaus, nemlig at alle mulige emner tas opp i samme møte, slik at møtet blir et sammensurium av ulike temaer, uten retning og fokus.
Utslitte ansatte
Lerdahl tror norske bedrifter kaster bort milliarder av kroner på dårlig møteledelse, og viser til et estimat gjort av Dansk Radio.
– Min erfaring er at når ansatte har vært med på lange møter som ikke leverer noe, er de utslitt etterpå, og kreativiteten og produktiviteten er på et bunnivå, sier han.
Et annet problem med dårlige møter er at det må brukes mye tid på oppfølging i etterkant, i tillegg til at det blir tatt dårlige og uklare beslutninger.
– Dårlige møter kjennetegnes ved at prosessen ikke styres i riktig retning, og at det skapes en dysfunksjonalitet i teamet. At ikke alle deltar og tar ansvar, ansatte som snakker forbi hverandre, hyppige avsporinger og manglende tilbakemeldinger er noen andre kjennetegn, mener han.
En agenda
– Hvordan er da et godt møte?
– Et godt møte er et møte som skaper engasjerte og motiverte ansatte. Et godt møte har først og fremst et formål, en agenda og en gjennomtenkt prosess.
Et viktig element ved et slikt møte er ifølge Lerdahl at fakta er innhentet på forhånd, slik at man slipper unødvendig synsing. Møtelederen bør bruke ulike pedagogiske grep slik at alle blir delaktige og får brukt seg selv, og alle tar ansvar for møtet.
– Spilleregler defineres og skrives opp, påpeker han. En slik spilleregel kan være at kritikk skal følges med konkrete forslag til forbedringer.
– Resultatene må også være lett synlig for alle deltakerne, og man må gå fra kun verbalisering til mer skriving.
– I et godt møte er det også viktig at alle blir hørt, og at kompetanse rundt bordet blir utnyttet. Hvis alle får skrevet ned sine tanker for seg selv først, legges en bedre grunnlag for diskusjon, påpeker han.
Uten kritikk og motstand blir de færreste ideer gode.
Avgrensning
– Men det må da ta utrolig mye tid hvis de ansatte skal være så kreative i alle møter?
– Det er nødvendig å definere hvilke områder man skal være kreative på og hvilke man ikke skal være det på. Å være kreativ på alle områder samtidig gir ikke gode ideer, sier han.
– Hva gjør man med alle ideene?
– Kanskje er det bare fem prosent av ideene som kommer opp som faktisk er gode og levedyktige etter bearbeiding. Hvis du tror at alle ideene du selv har er geniale har du et problem. Men kvantitet gir økt sjanse for kvalitet, derfor er det viktig å få frem mange ideer, og samle ideene, sier Lerdahl.
– Men så er det viktig med tilbakemelding og kritikk.
– Kritikk?
– Ja, kritikk kan gi kreativitet. Før eller siden må man se på ideene med et kritisk blikk, og konstruktiv kritikk kan bidra til bedre ideer og nye ideer. Uten kritikk og motstand blir de færreste ideer gode.
– Målet med kreativiteten er jo at den til slutt skal gi et inntektspotensial, sier Erik Lerdahl.
Bare en liten andel av ideene er levedyktige.
Noen kjennetegn ved dårlige møter
Mange emner i samme møte
Prosessen styres ikke
Ikke alle deltar og tar ansvar
Ansatte snakker forbi hverandre
Hyppige avsporinger
Manglende tilbakemeldinger
– Kreativitet er en muskel
Erik Lerdahl mener kreativiteten må trenes opp.
En av flere definisjoner på kreativitet er evnen til å skape noe ved å bruke eksisterende kunnskap på en ny måte.
– Kan kreativitet læres?
– Ja, hvis jeg ikke trodde det kunne jeg jo ikke tatt jobben som professor i kreativitet, ler Lerdahl.
Til høsten starter han undervisningsjobben som professor i kreativitet ved Norges Kreative Høyskole. Han vil være tilknyttet studiet Bachelor i kreativ markedskommunikasjon.
– Jo mer du trener, jo flinkere blir du til noe. Slik er det med det meste, og også med kreativitet. Riktignok er det slik at noen av natur er mer kreative enn andre, men det betyr ikke at det ikke kan trenes. Lerdahl har tidligere skrevet metodeboken Slagkraft om kreativitet.
– Skal man utvikle sin kreativitet, er det også helt avgjørende å lære ulike kreative metoder og verktøy. Det handler om så mye mer enn brainstorming, understreker han.
Ikke skippertak
Mange bedrifter forsøker å lokke frem de ansattes kreativitet ved å reise på teambuilding med lek og aktiviteter. Det er Lerdahl liten tro på som kreativitetsbygger.
– Jeg tror mer på den operasjonelle kreativiteten, at man hele tiden er kreativ rundt driften og i de ukentlige møtene, slik at kreativitet blir en del av bedriftskulturen.
– All kreativitet har lek i seg, men ikke all lek er kreativ. En leken og uformell energi på møtet er viktig for kreativitet, der det er rom for feil og ville ideer. En god løsning er opplagt i ettertid, men ikke på forhånd, sier han.
– Kreativitet er som en muskel, den må trenes for å bli sterk. For å bygge en kreativ kultur må det trenes hele tiden, sier Erik Lerdahl.
All kreativitet har lek i seg, men ikke all lek er kreativ.