Kunsten å overskride seg selv

Kunsten å overskride seg selv

Kronikk i Aftenposten, 23.06.2013

Erik Lerdahl

Tilpasning til samfunnet har en stor pris. På veien mister mange av oss kontakt med den lekne impuls i oss selv.

Små barn går raskt inn i leken og følger sine lyster. Et barn kan spontant begynne å danse og synge, det kan spontant begynne å skrape med en stein på en bil fordi det lager spennende lyder eller plutselig løpe over en vei fordi det er noe som fanger oppmerksomheten. Etter hvert som vi blir eldre lærer vi oss en rekke normer og regler for å fungere i samfunnet – vi raper for eksempel ikke ved bordet, vi lytter til andre og viser hensyn. I oppveksten får dessuten mange ubehagelig erfaringer med å stikke hodet frem, vi straffes når vi gjør noe galt. I skolen lærer vi tilsvarende å gi korrekt svar etter boken. I tenåringsårene blir det ekstra viktig å være mest mulig lik de andre, vi skal ikke stikke oss ut, vi vil føle oss mest mulig normale og bli akseptert. I hele oppveksten lærer vi oss å tilpasse oss slik at vi skal fungere best mulig i samfunnet.

Hindrer kreativitet

Denne tilpasningen er i stor grad helt nødvendig. Hvis alle løp over gaten når det var rødt lys ville det blitt kaos! Hvis alle kom på jobb når det passet dem, ville arbeidsplassen ikke fungert. Tilpasningen har samtidig en stor pris. På veien mister mange av oss kontakt med den lekne impuls i oss selv, vi bærer på en mental bagasje av konformitet som hindrer en kreativ utfoldelse.

Metaforisk sitter vi i et selvpålagt bur av hemninger som gjør at vi ikke får utnyttet våre potensialer. Vi er blitt så vant til dette buret og tenker ikke over det. De fleste sanser ikke engang at de sitter konstant i et slikt bur! Men de færreste tør for eksempel å synge og danse på gaten eller krype rundt på gulvet på kontoret uten å ha drukket seg nærmest sansefull. Vi blokkerer bare vi tenker tanken: «Noe så useriøst!» Og hvis noen faktisk skulle gjøre det ville en del forbipasserende kanskje tenke at denne personen hadde sluppet ut av psykiatrisk avdeling …

Bryt ut!

Den kreative reisen handler om å bryte ut av dette usynlige buret og møte dragene og uroen i oss selv, der vi tør å utfordre våre og andres forventninger til oss selv. Det handler i stor grad om avlæring og en vilje til å være modig. Vi må tørre å møte frykten for latterliggjøring og gi litt f …, der vi våger å gå andre veier enn forventet. Satt på spissen handler det om å kunne tisse i buksen foran alle andre og kunne stå inne for det. Igjen og igjen, selv om andre skulle håne deg!

Den kreative reisen handler om å bryte ut av dette usynlige buret og møte dragene og uroen i oss selv, der vi tør å utfordre våre og andres forventninger til oss selv.

Fra et kreativt perspektiv handler sann styrke om å våge å være sårbar og gå ut av komfortsonen, og ikke la seg styre av sin egen stolthet og trygghetsbehov. Kjennes det riktig, så gå for det! Frykten for å miste ansikt låser oss gang på gang og stenger for vekst.

Mange eventyr beskriver en slik mental reise: Et barn vokser opp i landsbyen og lærer seg normer og kutyme for å fungere sosialt. Så kommer det en tid da landsbyen blir kjedelig og begrensende. Barnet, som nå er blitt en ungdom, drar ut på oppdagelsesferd der han/hun møter ulike farer. På denne ferden i ukjent land får ungdommen nye innsikter. Han lærer seg å lytte til sin indre stemme som gjerne kan gå på tvers av hva han tidligere har lært.

Verdifullt ubehag

Noen ganger blir vi uventet kastet ut på en slik reise, tilsynelatende mot vår vilje. Vi kommer for eksempel i en livskrise der gamle mønstre og adferd ikke fungerer lenger. Vi står på ukjent grunn der vi blir nødt til å lytte til en indre stemmen i oss selv. Etter hver som vi blir fortrolig med den kreative reisen, skjønner vi at ubehag er vel så verdifullt som behag, og at destruksjon er en helt nødvendig del av å være i utvikling. Eller som maleren Picasso selv har sagt: «Enhver kreativ handling er først og fremst en destruktiv handling.»

I indisk mytologi er det en egen gud, Shiva, som gjenspeiler denne energien. Shiva er både «ødeleggeren» og «skaperen». Du må bryte noe ned for å kunne skape noe nytt og ut av kaos kan ny orden oppstå. Og ofte er det ikke fallet som er skremmende og gjør vondt, men steget før vi faller, steget før vi kaster oss selv utfor. Som Karin Boye selv har skrevet i et dikt: «Javisst gör det ont när knoppar brister!»
Du må bryte noe ned for å kunne skape noe nytt og ut av kaos kan ny orden oppstå.

Magiske øyeblikk

I praksis blir det lettere å gå ut av komfortsonen når vi har en trygg, sosial arena, der andre også tør utlevere seg selv. Da jeg startet et innovasjonskurs på NTNU i Trondheim på slutten av nittitallet hadde jeg en klar idé om at jeg skulle skape en arena som ga rom for prøving og feiling, og der alle studentene, på frivillig basis, ble «kastet ut» i leken. Jeg husker spesielt noen magiske øyeblikk der enkeltstudenter beveget seg fra å stå utenfor leken til å være totalt oppslukt i leken. De gjenfant, bokstavelig talt, den «lekende kilden» i seg selv. Da jeg møtte dem flere år senere, husket de selv den intense omveltningen.

Grensene kan utfordres

Til syvende og sist skal vi fungere i samfunnet og bidra med vår viten og erfaring der. Det forteller også de gamle eventyrene. Helten kommer tilbake til landsbyen med en utvidet forståelse og en økt bevissthet. Han er ikke lenger fastbundet av reglene og normene, men står friere og kan lettere bidra til å endre samfunnet.

For å kunne være kreativ trenger vi nemlig rammer, men rammene blir ikke lenger tatt for gitt – de kan utfordres, lekes med og overskrides. I brytningen mellom en indre visjon og ytre rammer og krav, kan nye ideer ta form. Risikovilje handler tilsvarende ikke om faren for å miste livet, men tvert imot – det handler om å leve tett på livet. Dragene vi møter i oss selv viser seg ofte å skjule en skatt.

Risikovilje handler ikke om faren for å miste livet, men tvert imot – det handler om å leve tett på livet.

Når vi ser oss tilbake, vil de fleste si at de ikke angrer på risikofylte valg. Det var ofte slike valg som stimulerte kreativiteten, ga mening og brakte dem videre i livet.

2019-10-15T14:08:29+00:00