Kompetanseoverføring fra oljebransjen til nye næringer er bra, men kompetansen må også kreativt kobles sammen på nye måter og gi reell merverdi.
Kronikk i Aftenbladet, 18.09. 2015
Erik Lerdahl
I disse dager skjer det en stor omstilling i norsk næringsliv, med mange tusen oljejobber som blir borte. En rekke selskaper foretar store kostnadskutt og nedbemanner. Det er spådd at flere selskaper vil gå konkurs. For byer som Stavanger, som har en stor oljeøkonomi, merkes det. Samtidig gir krisen oss muligheter til å tenke nytt. Så lenge det var full gass i oljebransjen, med høye lønninger, var det vanskelig å ta et steg til siden. Når bransjen nå møter på en vegg, blir den nærmest tvunget til å utforske alternative traserer. Det er stor kompetanse i oljenæringen og med omstilling kan mye av denne kompetansen kobles til andre forretningsområder og lede til innovasjoner. Denne muligheten har vært fremhevet i pressen i det siste. Konferansen «Nye muligheter» har nylig vært avholdt, og gode eksempler har vært løftet frem.
Grunnleggende annen tenkemåte
Samtidig skjer ikke kompetanseoverføring av seg selv; den kan fort forbli en visjon på papiret og et buzz-ord, hvis det mangler en vilje til langsiktig omstilling. Kompetanseoverføring handler dessuten om kreativ tenkning, der man kobler sammen ulike elementer på nye måter som gir en reell merverdi. Det innebærer i praksis en grunnleggende annen tenkemåte enn kun fordypelse innen et fagfelt.
Det kan være en liten detalj som avgjør om produktet eller tjenesten lykkes på markedet.
Kreativitetsekspert Edvard de Bono har kalt disse to tenkemåtene for vertikal og lateral tenkning. Med vertikal tenkning graver du et bestemt hull dypere, mens med lateral tenkning graver du et nytt hull et annet sted. For å bli god i lateral tenkning trenger du å praktisere jevnlig kreativ tenkning ved bruk av for eksempel kreative metoder som får deg til å tenke utenfor boksen og snu rundt på problemstillinger. Gode løsninger er gjerne opplagt i ettertid, men for å komme dit må vi kunne tenke tilsynelatende ulogisk og bryte med vante tankemønstre.
Metodisk og målrettet arbeid
Når innovasjon blir tema, tenker mange automatisk på nye forretningsområder eller teknologier. Samtidig mangler det ofte fokus og kompetanse på de kreative prosesser som leder frem til nye løsninger. Tanken er at det er unge, ambisiøse og kreative personer som skal finne opp disse konseptene, men hvordan det skjer, er et mysterium. Den kreative prosessen frem til et konsept foreligger, blir sett på en magisk, svart boks, innpakket med entusiasme og pågangsmot. Mitt inntrykk er at fokus på metodisk arbeid kommer først på banen når et konsept er utviklet og det skal lages en forretningsplan. Men det er like viktig å kunne arbeide metodisk og målrettet, med kreative metoder, for å komme frem til et nytt forretningskonsept.
Når et konsept er utviklet, og det foreligger en forretningsplan, kreves det også mye påfølgende kreativt arbeid. Konseptet må endevendes, materialiseres i ulike prototyper, testes ut og justeres. I denne fasen ville også utviklere kunne ha stor glede av ulike kreative metoder. De som har arbeidet med gründervirksomhet, vet at det er vel så mye behov for kreativitet i implementering, justeringen, lanseringen og markedsføringen av konseptene som i selve konseptutviklingen. Det kan være en liten detalj som avgjør om produktet eller tjenesten lykkes på markedet. Og til sist, om en organisasjon skal kunne fornye seg i en driftsfase, krever det også her jevnlig kreativt arbeid. Organisasjonen trenger å ha et jevnt påfyll av nye konsepter og forbedre eksisterende løsninger, ellers vil den etter hvert bli utkonkurrert.
Det er farlig om kreativitet blir begrenset til tilfeldig ad-hoc arbeid eller kortsiktig skippertak.
Må trenes, som en muskel
Organisasjoner som vil være vinnere i fremtiden, må ta det kreative arbeidet på alvor. I dag er det generelt en skremmende lav kompetanse på kreative metoder i norsk næringsliv. Det er farlig om kreativitet blir begrenset til tilfeldig ad-hoc arbeid eller kortsiktig skippertak, slik som enkeltstående workshops. For kreativitet er som en muskel som må trenes opp. Jo mer du trener på å være kreativ og bruker kreative metoder, jo mer kreativ blir du. Du vet aldri når den gode ideen oppstår, men med kreativ kompetanse øker sjansene for å utvikle gode ideer. Og tilsvarende: Jo mer en organisasjon arbeider systematisk med kreativitet og innovasjonsprosesser, jo mer kreativ og innovativ vil den bli — og jo lettere blir det å få til kompetanseoverføring. Om du aldri praktiserer kreativt arbeid, blir du tilsvarende dårlig til det, muskelen skrumper inn og stivner. Du har begrenset evne til å tenke nytt. På samme måte som du trener din fysiske kondisjon med å svette i en spinningsal, bør du trene opp din kreative muskel. Bedre kreativitetsferdigheter vil gjøre deg mer omstillingsdyktig som person.
Møtekulturen
For å få en innovativ kultur bør kreativitet være en kompetanse som gjenspeiler seg i den daglige samhandlingen mellom aktørene i en organisasjon. Det gjelder ikke minst i de ukentlige møter der mye av kompetanseutvekslingen skjer. Hvis det er en kultur med uproduktive og lite dynamiske møter, er det rimelig sikkert at det også er en kultur der innovasjon har dårlige kår. Ved bruk av enkle metoder kan møtene bli langt mer kunnskapsbyggende og produktive, og du får utnyttet i langt større grad den interne kompetansen.
Kreativ kompetanse må rett og slett verdsettes i praksis og ikke bare forbli vakre ord i stillingsannonser.
Ulike studier viser for øvrig at nærmere halvparten av møtene vurderes som bortkastet. I forhold til konseptutvikling finnes det en rekke ulike metoder som kan anvendes i møter for å avdekke behov, generere ideer, bearbeide og foredle ideer. Gjennom systematisk avdekking av behov kan du oppdage forretningsmuligheter før konkurrenter har sett dem.
Må verdsettes i praksis
Til syvende og sist må kreativitet bli en del av den organisatoriske praksis. Det må skapes en kultur der ledelsen belønner de som tar risiko, våger å tenke annerledes og gjør feil i deres streben etter å utforske nye mulighetsrom. Det må være rom for å bli god på kreativ tenkning og samhandling og det må settes av tid til det. Det handler også om å sette sammen team med den rette faglige sammensetningen, av mennesker som våger og evner å tenke i nye baner og kan utvikle forretningskonsepter som treffer et reelt markedsbehov. Det er en langsiktig og strategisk investering!
Kreativ kompetanse må rett og slett verdsettes i praksis og ikke bare forbli vakre ord i stillingsannonser.
