12 måter å øke din kreativitet på
Studentbladet Campus, september 2012
Erik Lerdahl
1 – Utforsk din egen hverdag
Finn nye behov. Stopp opp ved tilfeldige aktiviteter og still spørsmål: finnes det andre måter å gjøre dette på? Kan vi utelukke at det ikke finnes andre løsninger som er bedre? De beste ideene oppstår vanligvis ved å stille spørsmål ved de mest opplagte ting som ingen andre har tenkt på.
2 – Skriv irritasjonslister
Lag en liste over ting som irriterer deg. Vi har en tendens til å venne oss til omgivelsene og akseptere løsninger som ikke nødvendigvis er optimale. I stedet for å løse problemet, lager vi omveier. Vær mer bevisst og observant, og sett ord på manglene.
3 – Lag utklippsbok og billedbok
Ta vare på bilder, skisser og tekstbiter – alt som kan være til inspirasjon. Skriv gjerne egne kommentarer til bildene. Dette kan du bla i når du på et eller annet tidspunkt trenger mer inspirasjon. Vil du gå for den digitale varianten, finnes det en rekke programmer og apper for dette.
4 – Søk etter stemninger
Mange bruker bestemte følelser og stemninger for å komme i en kreativ tilstand. Søk bevisst etter den stemningen du ønsker å kommunisere, for eksempel gjennom bøker, filmer, sanger, bilder, teater eller kunstutstillinger. Sett gjerne på bakgrunnsmusikk for komme i en god flyt.
5 – Gå en inspirasjonstur
Et skifte av omgivelser er ofte inspirerende. Gå ut i naturen eller i nabolaget og plukk med deg objekter til inspirasjon. Objektene kan både være naturskapte (blader, steiner, grener o.l.) og menneskeskapte (flaske, bilde, reklame o.l.). Du kan også ta bilder. Bruk disse som utgangspunkt for en idéprosess.
6 – Mental visualisering
Det er viktig å dra nytte av egne erfaringer og erindringer. Nye ideer kommer ikke fra intet, de bygger på tidligere erfaringer og indre bilder. I en mental visualisering lukker du øynene og henter frem spesifikke situasjoner fra din hukommelse. Oppsøk situasjonen, let frem bildene, og knytt dem til ideer. Dette kan gi ideer dybde.
7 – Still «hva om»-spørsmål
Når du skal assosiere, gjelder det å utsette kritikken, og forsøke å overraske seg selv med uvante og ville ideer. Mange kreative metoder går ut på å vrenge og vri på problemstillingen, og sette seg selv i en krise – der vante løsninger ikke fungerer. Stille «hva om»-spørsmål. Hva om det ikke var gravitasjon? Hva om du var en femåring som skulle løse oppgaven? Hva om vi hadde uendelige med midler disponibelt til å løse oppgaven?
«Hva om det ikke var gravitasjon? Hva om du var en femåring som skulle løse oppgaven? Hva om vi hadde uendelige med midler disponibelt til å løse oppgaven?»
8 Lær å tåle kritikk
Brainstorm sammen med andre. Flere hoder kan ofte gi mer kreative ideer. Eller del ideer raskt med folk som du vet kan gi konstruktiv tilbakemelding. En viktig del av å bli kreativ er også å bli dyktig til å tåle kritikk. Ved et tidspunkt må alle ideer «syretestes». Analyser ideene for styrker og svakheter, gjerne sammen med andre, og finn løsninger på svakhetene.
9 – Få overblikk og se etter koblinger
Lag et tankekart over en problemstilling, og før opp assosiasjoner og relevant informasjon. Få alt du har i hodet på papir. Både nyttig og unyttig informasjon. Det gir deg et rask overblikk. Prøv etter hvert å se nye sammenhenger og uvante koblinger mellom informasjonen du har ført opp. Det vil ofte gi grobunn for nye ideer.
10 – Lag en visjon
Tenk igjennom hva vil du oppnå med en ny løsning. Hva slags kvaliteter skal den inneha? Hva skal brukeren oppleve? Skal den være elegant eller robust? Festlig eller seriøs? Finn frem til bilder som kommuniserer kvaliteten du er ute etter og lim dem på en plansje, som inspirasjon. Når du har en fornemmelse av hvor du vil, er det lettere å utvikle ideer.
11 – Sov og drøm på det
Det er ikke uvanlig å få nye ideer og ny innsikt etter litt søvn. Søvn gir energi, skjerper hjernen og bidrar til at du kommer videre. Drømmenes frie assosiasjoner kan skape nye ideer. Still deg selv et spørsmål eller reis en problemstilling før du sovner. Når du våkner er det mulig du ser saken på en ny og klarere måte.
12 – Ta en pause
Man kan ikke være på topp hele tiden. Spesielt når du føler at du sitter fast, er det viktig å koble av med noe helt annet. Plutselig står løsningen der. Ikke som en tilfeldighet, men som resultat av arbeid over lenger tid. Når vi kobler av, slipper vi underbevisstheten til, som en stor og usynlig ressurs.
Kilde: Slagkraft, en håndbok i kreativitet av Erik Lerdahl.
Når alle vil ha hobbyjobb
Av Naja Søtje og Line Elvsåshagen
Alle må tenke kreativt! Og vi må lære å tenke slik sammen, på tvers av disipliner. Det må bli en folkebevegelse.
De er unge og drømmende. De vil jobbe i et «spennende» og utviklende yrke, og få anerkjennelse for sine evner og sin identitet. De er «Generation Me». Har Norge plass til at alle skal være kreative på jobben?
I en kontinuerlig skapelsesprosess av sine unike liv, driver de med kreative prosjekter, omgir seg med kreative venner, og tar kreative utdanninger. De er «Generation Me»; de som vil leve av drømmen. Lenge har det blitt sagt at norsk ungdom er mer
opptatt av selvrealiserende studier, enn studier som er «nyttige» for samfunnet. Vi har imidlertid snakket med to som mener kreativitet er avgjørende for samfunnet.
Men da med en utvidet forståelse av kreativitet. – Norge er et rikt land med lav arbeidsledighet og godt sosialt sikkerhetsnett. Det kan være medvirkende årsaker til at mange satser på utdanninger med usikkert arbeidsmarkedsutbytte, sier Jannecke Wiers-
Jenssen, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
– Kreativitet er livsbekreftende, sier Erik Lerdahl, Norges første professor i kreativitet. Han har blant annet skrevet boken Slagkraft, en metodebok om kreativitet og ideutvikling. Ifølge ham er det ikke så rart at
kreativitet står i høy kurs hos ungdommen; det er nemlig et av de beste og morsomste verktøyene vi har til å realisere oss selv.
– Ungdommen har fokus på å utvikle seg, og kreativitet handler nettopp om å bruke seg selv, intuisjonen sin og finne frem til gode løsninger, resonnerer han. Men, hva vil det egentlig si å være i et «kreativt yrke»?
– Det er litt problematisk å definere hva og hvem den kreative bransjen er, for det blir fort fare for at man går til stereotypi i forhold til hvem som er kreative – og hvem som ikke er det, mener Lerdahl.
Han påpeker at alle mennesker har evnen til å være kreative. Noen har kanskje mer potensiale enn andre, men ifølge kreativitetsprofessoren kan alle mennesker, i alle yrkesgrupper, trene opp sin «kreative muskel» og lære seg metoder for å utvikle nye ideer.
– Kreativitet er dessuten ikke noe som oppstår i et isolert hode, men oftest i samspill mellom ulike aktører. Derfor er ferdigheter i samspill med andre viktig i et slikt perspektiv, legger han til, noe bryter ned tanken om det kreative geniet som utvikler løsninger alene.
