I flokkmentalitetens tidsalder

Til syvende og sist handler det ikke bare om all informasjonen vi mottar, men hvordan vi forholder oss til den og anvender den.

Kronikk i Aftenbladet, 23.05.2019

Vi lever i en tid med enorme mengder informasjon og nyheter som spres i rekordfart gjennom media og sosiale kanaler. Mange mediekanaler sliter med stramme budsjetter og føler et økende press på å lage saker som skaper engasjement og blir fort spredt på nettet. Jo flere lesere av en nyhet, jo større suksess.

Dette presset fører fort til at nyheter blir mindre nyanserte der man skiller dårlig mellom fakta og meninger. Det blir fristende å vinkle saker som skaper spontan ergrelse og klikk på sosiale medier. Vi så det sist med saken rundt Trond Giskes dansevideo. Behovet for en god historie fortrenger til sist sannheten.

Det blir fristende å vinkle saker som skaper spontan ergrelse og klikk på sosiale medier.

I følge en gallupundersøkelse utført av Knight Foundation i 2018 mener 66 prosent av alle spurte amerikanere at media er dårlig til å skille mellom fakta og meninger. Det er en økning på 50 prosent siden 1984. Under halvparten av amerikanerne mener at media rapporterer nyheter objektivt. Tillit til media er et viktig fundament i et demokratisk samfunn.

I stim
Informasjonsmengden vi tar til oss har økt betraktelig over de siste tiår. I et hektisk liv blir det fort til at vi som mediebrukere forholder oss ukritisk til informasjonen vi mottar, særlig den som deles på sosiale medier. Det krever energi å forholde seg kritisk, for da kan vi ikke gå på autopilot, slik vi tilsynelatende gjør nærmere halvparten av tiden. Det skal lite til for at vi raskt trykker «like» eller ergrer oss på saker vi leser, der fakta er blandet med meninger og følelser og til og med forvrengt.

Hvis mange vi kjenner er irritert i en sak, hopper vi lett på det «samme toget» og ergrer oss sammen med dem. Jo flere som har trykt på «like», jo lettere trykker vi selv på det. Det leder fort til en flokkmentalitet, ikke minst siden vi ofte leser meninger fra bekjente og «allierte» som vi deler standpunkt med. Vi bekrefter og får stadig bekreftet våre synspunkter i vårt felles ekkokammer. På kort tid kan nærmest halve Norges befolkning ergre seg over en sak.

Denne bølgen av felles ergrelse skaper en kraft som gir påvirkningsmuligheter, der feil kan rettes opp. Samtidig kan den få fatale følger, særlig hvis vinklingen i utgangspunktet er feil. På kort tid kan toget få så stor fart at det er omtrent umulig å stoppe. Flokkens tanker leder da ut på et destruktivt blindspor. Fakta og nyanser forsvinner i stormen og sannferdige erfaringer møter døve ører. De fleste saker har nemlig sjelden et perspektiv som er helt rett. Et perspektiv kan være mer riktig i det totale bildet, men det finnes stort sett alltid relevante motargumenter.

Flokkens tanker leder da ut på et destruktivt blindspor. Fakta og nyanser forsvinner i stormen og sannferdige erfaringer møter døve ører.

De som går mot strømmen
Vi lever i en tid med store globale utfordringer og økende digitalisering og robotisering. Alt tyder på at kreativitet og nytenkning vil stadig bli mer etterspurt i fremtiden. Vi kan nemlig ikke løse morgendagens utfordringer med gårsdagens tenkning. Blind flokkmentalitet er det vi da minst trenger. Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye.

BI forsker Øyvind Martinsen har vist at kreative mennesker er mindre redd for å gå motstrøms og stå for upopulære standpunkt, dersom det kjennes rett. De gode ideer bryter gjerne nettopp med den vante oppfatning og møter ofte motbør. Kreativitet oppstår ikke ved å følge flokkens tanker. Kreativ tenkning handler derimot om å kunne inneha flere perspektiver i hodet på en gang. Et kjennetegn på kreative mennesker er nettopp at de har en mental fleksibilitet, der de gjerne snur og vrir på egne oppfatninger. De er skeptisk til vanepregede tanker og antagelser. Dette står i kontrast til mye av dagens diskurs i sosiale medier som leder til konformitet og polarisering. Selv svært oppadgående mennesker blir fort dumme og unyanserte i det emosjonelle bekreftelsestyranniet som sosiale medier stimulerer.

De gode ideer bryter gjerne nettopp med den vante oppfatning og møter ofte motbør. Kreativitet oppstår ikke ved å følge flokkens tanker.

Medier og ansvar
Mediene har et stort ansvar på å skille tydeligere mellom fakta og meninger og unngå fristelsen å vinkle saker med en stil som raskt trigger emosjonelle reaksjoner. Ønske om mest mulig klikk og deling kan og må ikke bli målet i seg selv. De burde også i større grad legge mer til rette for gode meningsutvekslinger som bidrar til kunnskapsutvikling fremfor økt polarisering og flokktenkning.

Samtidig har vi mediebrukere også et stort ansvar. Når saker blir kun presentert fra et perspektiv, burde varsellampene lyse i oss. Fremfor å følge magefølelsen og den første impuls om å ergre seg eller trykke «like», kan vi stoppe litt opp, puste dypt og ta oss tid til å utforske saken fra flere vinkler, selv om ikke avsender har gjort det. Vi kan bevisst prøve å se saken fra motsatt ståsted og utfordre oss selv. Det motsatte perspektiv kan vise seg å være vel så riktig, selv om det kan være ubehagelig å innrømme.

Vi kan bevisst prøve å se saken fra motsatt ståsted og utfordre oss selv. Det motsatte perspektiv kan vise seg å være vel så riktig, selv om det kan være ubehagelig å innrømme.

Aller helst må vi kunne våge å være den ensomme motstemmen som tenker selv og ikke følger flokken. Det krever mot og viljestyrke. Men da igangsetter vi en prosess som blir utviklende og som gjerne leder til ny innsikt, nye ideer og dypere forståelse. Vi utvikler oss som mennesker. For til syvende og sist handler det ikke bare om informasjonen vi mottar, men hvordan vi forholder oss til den og anvender den.

2019-06-12T10:16:52+00:00