Kreativitet må læres

Kreativitet må læres

Kronikk i Aftenposten, 23.10.2012

Erik Lerdahl

Kvaliteten på det kreative arbeidet i de fleste norske organisasjoner kan sammenlignes med kvaliteten på et dårlig gatekjøkken som Mattilsynet ville stengt øyeblikkelig.

Kreativitet blir en stadig viktigere konkurransefaktor for næringslivet. Ifølge et studium utført av IBM i 2010 mener 1500 toppledere fra 60 land og 33 ulike industrier at kreativitet vil være den viktigste ledelseskompetansen for å lykkes i næringslivet i fremtiden. Kreativitet er selve drivhjulet i innovasjon, for fremtidig overlevelse. Kreativitet bidrar til økt trivsel og motivasjon blant de ansatte.

Honnørord

Samtidig er arbeidet med kreativitet i mange norske organisasjoner tilfeldig og lite målrettet. Kunnskapen rundt kreative metoder er svært begrenset eller fraværende. Kreativitet forblir i stor grad et honnørord, som både politikere og ledere bruker i festtaler. Det er en skremmende avgrunn mellom ord og praksis. Satt på spissen kan man si at kvaliteten på det kreative arbeidet i de fleste norske organisasjoner kan sammenlignes med kvaliteten på et dårlig gatekjøkken som Mattilsynet ville stengt øyeblikkelig. Men det finnes ikke noe tilsyn for kreativitet. Det finnes ikke noe kvalitetskrav for det kreative arbeidet.

Å være kreativ er ikke en forutbestemt egenskap knyttet til bestemte personer eller yrker.

Stereotype oppfatninger

Hvorfor står det så dårlig til når ledere samtidig fremhever at kreativitet er en kritisk suksessfaktor? For det første er det flere stereotypiske oppfatninger av kreativitet. En utbredt tanke er at kreativitet er noe mystisk, en spesiell nådegave som noen har fått, andre ikke. Kreativitet er også forbeholdt noen bestemte yrker, slik som «den kreative industrien». Men å være kreativ er ikke en forutbestemt egenskap knyttet til bestemte personer eller yrker. Det er mer snakk om en «muskel» som må trenes opp.

Kreativ muskel

Vi trenger et kompetanseløft på kreativitet i norsk næringsliv og samfunn. Det bør starte på grunnskolenivå, der elever lærer seg enkle metoder for å være kreativ.

For å bli kreativ i ditt daglige virke må du trene, akkurat som du må trene for å bli god på ski. Noen har en større «kreativ muskel» enn andre, men alle kan trene den opp. Trening handler om å lære seg ulike kreative metoder og praktisere jevnlig problemløsning og idéutvikling. I et arbeidsmiljø vil det være lurt å sette av tid til faste kreative seanser. Det finnes alltid en oppgave eller problemstilling som kan løses. Slike seanser bidrar til å skape en organisasjonskultur der det er rom for kreativitet.

Metoder og riktig holdning

En annen stereotypisk oppfatning er at kreativitet skyldes tilfeldige sammentreff. Det er sant at man ikke kan direkte bestemme at «nå skal den gode ideen oppstå», men det er mulig å legge til rette for det og øke sannsynligheten ved bruk av metoder og riktig holdning. Kreativitet blir videre ofte ansett som noen man driver med i startfasen av prosjekter, der man bare skal ha det gøy og tenke vilt. For å få til optimale løsninger er kreativitet derimot helt avgjørende i alle ledd av et utviklingsprosjekt. Etter hvert som prosjektet skrider frem blir rammene strammere, der flere beslutninger er tatt. Innenfor rammene blir det desto viktigere å være kreativ og bruke kreative metoder.

Mangel på kompetanse

Det hele skorter ned til en grunnleggende mangel på kompetanse på kreative metoder og prosesser i norsk næringsliv. I den grad man kjenner noen metoder er det gjerne brainstorming. Medarbeiderne vet rett og slett ikke hvordan de skal arbeide kreativt. Arbeidet skjer ad-hoc, der man fort går for den første ideen man har i hodet. Personer som har tatt et par dagers kurs på feltet blir sett på som eksperter.

Kreativitet er heller ikke en del av den strategiske og målrettede satsingen i næringslivet og dermed skjer det lite kompetansebygging på området. Ledelsen i bedrifter sier de vil ha kreative medarbeidere, men har ofte et system som ikke belønner de som våger å tenke annerledes, tar risiko og gjør feil. Kreativitet krever nemlig en annen type tenkning, der man i perioder legger til side selvsensuren og er åpen for alle tenkelige og utenkelige løsninger.

Ut av komfortsonen

En del begrensninger kan vise seg å være selvpålagt. Kreativitet krever en vilje til å løpe en risiko og gå ut av komfortsonen. Kreativitet er litt som å kaste seg utfor et stup og lære seg å fly på veien ned. Det må være rom for å tenke ekstreme og absurde ideer. Den endelige løsningen er gjerne ikke så forskjellig fra den opprinnelige, men du må periodevis gi slipp og bevege deg inn i kaos for å komme frem til noe nytt. Du må også kunne gi slipp på den første gode ideen for å kunne utvikle noen enda bedre. Kvantitet av ideer øker sannsynligheten for å få kvalitet, det er ofte kombinasjoner av to eller flere ideer som gir den beste løsningen.

Kreativitet krever en vilje til å løpe en risiko og gå ut av komfortsonen.

Kompetanseløft

Vi trenger et kompetanseløft på kreativitet i norsk næringsliv og samfunn. Det bør starte på grunnskolenivå, der elever lærer seg enkle metoder for å være kreativ. Kompetanseløftet bør gjennomsyres både i privat og offentlig sektor. Som del av kompetanseløftet trenger vi langt flere prosessledere som kan lede kreative seanser på en profesjonell og systematisk måte. Det er ikke noe hokuspokus, det kan læres. Det finnes en rekke effektive metoder og prosesser som gjør at man klarer å tenke ut av boksen og utvikler slagferdige ideer. Til syvende og sist handler det om å ta på alvor vår fremtidige konkurranseevne, der vi ikke lenger kan leve på olje— og gassinntekter.

2019-10-15T16:05:09+00:00